HÅNDBOK FOR HURTIGDOMSTOLEN I SANDEFJORD

Revidert 15. januar 2004

Hurtigdomstolen ble etablert på forsøksbasis i november 1992 etter et felles initiativ fra Fylkesmannen i Vestfold og Sandefjord tingrett. Dette heftet er ment som et hjelpemiddel i det daglige arbeidet med hurtigdomstolen for alle ansatte i de etatene som deltar i ordningen.

Ordningen er et samarbeidsprosjekt hvor følgende etater deltar:

I. Hurtigdomstolens formål
II. Sakstyper
III. Saksbehandlingen hos politiet
IV. Saksbehandlingen hos statsadvokaten
V. Saksbehandlingen ved domstolen
VI. Saksbehandlingen hos Kriminalomsorg i frihet
VII. Saksbehandlingen hos forsvareren
VIII.Saksbehandlingen i fengselsvesenet
IX. Samarbeidsforumet
Vedlegg: Kontaktinformasjon

For å oppnå en så hurtig saksbehandling som mulig, forplikter etatene seg til å prioritere hurtigdomstolssakene.

1
Utgangspunktet for å beslutte hvilke saker som skal behandles av hurtigdomstolen ligger i to plan:

- For det første skal det legges vekt på hvilke sakstyper det er hensiktsmessig å undergi en særlig hurtig behandling.

- For det andre skal det legges vekt på hvilke saker det er særlig grunn til å prioritere.

Dette innebærer konkret:

2
De saker som fremmes for hurtigdomstolen skal være enkle. Saker som krever omfattende etterforskning eller omfattende rettergang vil normalt ikke være egnet for hurtigdomstolen.

3
Følgende saksområder skal gis prioritet:
a) Unge lovbrytere under 18 år
b) Voldssaker
c) Personer i varetekt
d) Brudd på betingede dommer, dommer på samfunnsstraff og promilleprogram, idømt av Hurtigdomstolen

I den utstrekning det er kapasitet til det, kan også andre sakstyper behandles i hurtigdomstolen.

4
Det er påtalemyndigheten som avgjør hvilke enkeltsaker som skal behandles i ordningen.

1
Det er vesentlig at hele politistyrken er godt informert om hurtigdomstolsordningen, utvelgelseskriteriene for sakene og rutiner for saksbehandlingen. Hele ordningen er fullstendig avhengig av at det i politiet hele tiden blir tatt initiativ til å behandle saker i hurtigdomstolen.

2
Initiativ for hurtigdomstolsbehandling
Etterforskere, tjenestemenn i ordensavdelingen og jourhavende jurist tar initiativ overfor sakens påtaleansvarlige til berammelse når følgende kriterier foreligger:
a) Saken er av en slik art at den er naturlig å behandle i hurtigdomstolen, og
b) Det er rimelig klart at saken vil føre til straffesak ved domstolen. Dette vil typisk være tilfelle når det foreligger en tilståelse fra mistenkte eller det for øvrig foreligger sterke bevis for mistenktes straffeskyld.

3
Når kan saken berammes?
Påtaleansvarlig må snarest mulig etter at sak har oppstått i en av de prioriterte sakskategorier, ta stilling til om saken egner seg i Hurtigdomstolen.
Det må deretter tas stilling til hvor fort saken kan berammes. Det må da tas hensyn til hvor lang tid det er behov for i den videre saksbehandling. Saken berammes deretter til første ledige time etter at denne saksbehandlingen forventes avsluttet. Påtaleansvarlig må ved denne vurderingen ta hensyn til bl.a. følgende forhold:

a) Kan erstatningskrav fra fornærmede være aktuelt?

b) Skal det foretas personundersøkelse?
Friomsorgen utfører undersøkelsen med to ukers frist.

c) Har siktede krav på forsvarer? Særlig hurtig saksbehandling kan i seg selv være grunn til å oppnevne forsvarer jf. Rt-1991 side 7.

4
Hvordan skjer berammelsen?
Når det er besluttet at en sak skal behandles i hurtigdomstolen, berammes den av politiet. Ved berammelsen brukes berammelsesliste som befinner seg på domskontoret på Sandefjord politistasjon. Politiet kontakter også forsvarer om berammelsen. Dersom det ikke foreligger forsvarerønske, skal den faste forsvareren ved Sandefjord tingrett benyttes. Foreligger det et ønske om en bestemt forsvarer må det vurderes om valget kan etterkommes uten forsinkelse av saken, jf. straffeprosessloven § 105. Forsvareroppnevningen forelegges vakthavende dommer i tingretten snarest mulig.

Saker som skal gå for meddomsrett i tingretten i hurtigdomstolsordningen kan berammes en hvilken som helst onsdag. Retten må imidlertid i disse tilfellene normalt ha beskjed en uke i forveien, slik at det er tid til å innkalle meddommere. Går saken for meddomsrett, berammes det normalt en sak pr. dag med start kl. 09.00. Er sakene svært små, kan det også berammes hovedforhandling kl. 13.00. Er det ingen meddomssaker, kan det berammes tilståelsessaker som angitt nedenfor i stedet.

Saker som skal gå for tingretten kan berammes til de øvrige onsdager. For tingretten kan det berammes inntil tre saker pr. dag. Disse starter henholdsvis kl. 09.00, kl. 10.30 og kl. 13.30. Hvis en sak omfatter mange forhold, må flere av "timene" den angjeldende dag avsettes til saken. Skjemaene for berammelser forberedes på politistasjonen.

5
Rutiner når saken er berammet.
Når det er bestemt at en sak skal behandles av hurtigdomstolen, påføres saken hurtigdomstolstemplet.

Politiet stevner tiltalte/siktede, eventuelt også begge vergene dersom vedkommende er umyndig, og vitnene i saken.

Arbeide som ikke er utført på det tidspunkt saken blir berammet, utføres i tidsrommet mellom berammelsen og rettsmøtet.

Berammelseslisten og saksdokumentene må være retten i hende senest dagen før berammelsen.

6
Rutiner etter at saken er behandlet av retten
Når politiet mottar dommen fra retten, må påtaleansvarlig kontrollere om dommen er vedtatt eller ikke, eventuelt når fristen for å anke går ut.

Dersom politiet har kompetanse til å vedta dommen, og ikke ønsker å benytte rettsmidler, vedtas dommen straks. Har politiet kompetanse til å treffe vedtak om fullbyrdelse av dommen, treffes vedtak om dette straks den er rettskraftig. Dersom politiet ikke har kompetanse selv, sendes dommen statsadvokaten.

Politiet innkaller straks domfelte til soning. Kopi av innkallingen sendes Kriminalomsorgen region Sør, jfr punkt VIII underpunkt 2.

- Eventuell tiltredelse av siktelse, utarbeidelse av straffeforslag m.v. Bemerkningene må foreligge til det rettsmøtet som er berammet. Statsadvokatens bemerkninger kan gjerne sendes pr. telefaks direkte til retten (faks nr. 33 48 48 88).

- Utferdigelse av tiltalebeslutning. Denne må foreligge i god tid før det rettsmøtet som er berammet.

- Vurdering av anvendelse av rettsmidler

- Vedtak om fullbyrdelse. Vedtaket må, om rettsmidler ikke blir anvendt, foreligge snarest mulig. Målet er at fullbyrdelsesordre skal foreligge i løpet av få dager etter at dom er avsagt i de tilfeller rettsmidler ikke blir anvendt.

- Ved videre ekspedisjon av saker fra statsadvokaten må sakene være tydelig merket "hurtigdomstol".

1
Berammelse av saker.
Ved Sandefjord tingrett er hver onsdag satt av til behandling av "hurtigdomstolsaker". En dommer og en funksjonær har vakt hver av dagene, og det er satt av rettssal. Til meddomssaker må det innkalles meddommere. Det er derfor nødvendig at retten normalt får beskjed minst en uke i forveien når påtalemyndigheten berammer meddomssaker i hurtigdomstolen. Berammelsesplan fremgår av hovedpunkt III underpunkt 4 foran.

2
Generelt forberedende arbeide ved domstolen.
Tingrettens kontaktperson i ordningen reserverer i god tid rettssaler for hurtigdomstolen. Rettsal II benyttes.

Kontaktpersonen setter videre opp vaktlister for dommere og funksjonærer. Alle dommerne deltar i ordningen. Om mulig bør ikke ferske dommerfullmektiger ha selvstendig vakt i ordningen før de får innarbeidet rutiner fra ordinære saker. Alle de funksjonærer som driver med skrivearbeide deltar også i vaktordningen ( p.t kan ikke dette gjennomføres på grunn av ressurssituasjonen ).

3
Forberedende arbeid knyttet til den enkelte sak.
Domstolen må snarest mulig ta stilling til om det skal oppnevnes forsvarer og eventuelt foreta oppnevnelse når det innkommer spørsmål om dette fra politiet eller eventuelt fra advokat. Under hensyn til Høyesteretts avgjørelse i Rt. 1991 s. 7 må det utvises betydelig romslighet i saker som er gjenstand for særlig hurtig behandling selv om siktede ikke måtte ha krav på forsvarer etter de alminnelige regler. Kommer saken for retten innen 1 uke fra et straffbart forhold er begått, bør forsvarer normalt oppnevnes.

Ønsker siktede/tiltalte en bestemt forsvarer, etterkommes dette ønsket så fremt saken ikke forsinkes, jf. straffeprosessloven § 105. Siktede kan miste muligheten til å få forsvarer etter strpl § 100 2. ledd på grunn av hurtig saksbehandling, hvis saken må utsettes på grunn av at den forsvarer han ønsker oppnevnt ikke har anledning til å møte. Har ikke siktede bestemte ønsker, oppnevnes den faste forsvareren. Har den faste forsvareren ikke anledning til å møte, oppnevnes det en annen forsvarer som har anledning til å møte.

4
Rutiner når saken kommer inn.
Saker som er merket "hurtigdomstol" behandles straks de kommer inn. De registreres i saksbehandlingssystemet og det opprettes saksmappe. Mappen og påtegningsarket (hvis ikke dette er gjort tidligere) stemples "hurtigdomstol". Saksbehandler leverer deretter straks saken til den dommeren som har vakt.

Vakthavende dommer kontrollerer straks om det skal være forsvarer og i tilfelle om noen er oppnevnt. Dommeren foretar ellers eventuelt annet vanlig forberedende arbeide straks. Vakthavende funksjonær kontrollerer om det er hurtigdomstolsaker. Vakthavende funksjonær er ansvarlig for å utarbeide rettsbok, forberede rettslokale (bl.a. påse at EDB-utstyret er operativt) og sjekke at eventuelle meddommere er innkalt og har svart på innkallingen.

5
Gjennomføringen av rettsmøtene
Rettsmøtene gjennomføres på ordinært vis. Vakthavende funksjonær gjør tjeneste som protokollfører og rettsvitne i tilståelsessaker ( p.t kan ikke dette gjennomføres på grunn av resurssituasjonen ved tingretten ).

Dommen skal så langt mulig skrives umiddelbart etter rettsmøtet mens tiltalte/siktede venter. Dommen skal forkynnes for tiltalte/siktede ved domsavsigelse eller fremmøteforkynning hos politiet. Dersom dommen ikke blir avsagt samme dag, skal tidspunkt for forkynning så langt mulig berammes slik at forsvareren kan være tilstede og gi råd straks dommen er forkynt. Sitter tiltalte/siktede i fengsel kan forkynning skje gjennom fengselsmyndighetene. Forkynnes dommen i rettsmøtet, og dommen vedtas av domfelte og aktor på stedet, utleveres skjemaet ”Varsel om soning” til domfelte.

6
Rutiner etter at dom er avsagt.
Etter at dom er avsagt, sendes saken samme dag på ordinær måte til politiet.

Oversendelsesekspedisjonen må være tydelig merket med hurtigdomstolstempelet. Det skal tydelig fremgå om dommen er forkynt, eventuelt når og hvor fremmøteforkynning skal finne sted. Er dommen forkynt skal det opplyses om hvordan vedkommende har stilt seg til dommen, og når en eventuell ankefrist går ut.

Ansvarlig for rutinene med etterarbeide: Vakthavende funksjonær.

1
Rutiner før og i forbindelse med domstolsbehandlingen
Er saken berammet før undersøkelsen rekvireres, vil det også bli gitt underretning om dette. I disse tilfellene skal personundersøkelsene (PEU) utarbeides i løpet av 2 uker.

Er saken berammet før PEU er ferdig, sendes saken direkte til domstolen. Saken må være domstolen i hende senest dagen før det berammede rettsmøtet. Det er imidlertid tilstrekkelig at personundersøkelsen foreligger den dagen rettsmøtet finner sted. Kopi av personundersøkelsen sendes til politiet.

Friomsorgen er tilgjengelig hver onsdag med tanke på et eventuelt fremmøte i retten.

2
Rutiner etter at dom er avsagt.
Friomsorgen mottar rettskraftig dom fra Kriminalomsorgen Region Sør med anmodning om fullbyrdelse. For hurtigdomstolsaker, forutsettes iverksettelse påbegynt innen 14 dager.

Ved brudd på vilkår sendes saken til Kriminalomsorgen for videre behandling. Ved ny siktelse i gjennomføringstiden, sendes saken til påtalemyndigheten for videre behandling.

Pådømmelse av saker i hurtigdomstolen forutsetter et godt samarbeide med forsvarer.

Det legges til grunn at den faste forsvareren vil opptre i hurtigdomstolen i den utstrekning han har anledning til dette hvis siktede/tiltalte ikke har bedt om en annen forsvarer. Det er derfor nødvendig at den faste forsvareren tar hensyn til hurtigdomstolen når han legger opp sin timeplan for onsdagene. Det er videre nødvendig at forsvareren gir hurtigdomstolsakene prioritet. Den faste forsvareren er dog ikke forpliktet til å kunne møte på onsdagene. I den utstrekning den faste forsvareren ikke har anledning til å møte, oppnevner retten en annen forsvarer når forsvarer skal oppnevnes. Dette gjelder dog ikke dersom siktede uttrykkelig har bedt om at den faste forsvareren blir oppnevnt. I de saker hvor siktede/tiltalte ikke har spesielt forsvarerønske, skal den faste forsvareren alltid forespørres om han har anledning til å møte før en annen oppnevnes.

Forsvareren skal oppnevnes så tidlig som mulig under saksbehandlingen ovenfor. Forsvareren forutsettes også selv å utvise aktivitet når det er nødvendig i forhold til påtalemyndigheten for å fremme en hurtig saksbehandling.

De sakene som går i hurtigdomstolen er enkle saker. Dette er normalt saker som ikke krever noe omfattende forarbeid fra forsvareren. Forsvareren (og eventuelt også møtende aktor) vil imidlertid kunne regne med romslighet fra rettens side når det er nødvendig med korte pauser for eventuelt å slå opp i juridisk litteratur eller rettspraksis under rettsmøtet, eller for en kort supplerende konferanse med siktede/tiltalte.

Forsvarer skal gis anledning til å være til stede når dommen forkynnes for tiltalte/siktede. Dette for hurtigst mulig kunne gi råd til vedkommende.

1
Kriminalomsorgen region Sør iverksetter straks fullbyrdelsesordre foreligger nødvendige tiltak for å få klargjort soningsplass. Forutsetningen er at soningsplass kan tilbys så raskt som mulig og senest innen 14 dager etter at dommen er rettskraftig.

2
Samarbeidet med de øvrige etatene vil fungere på denne måten:
a) Kompetent påtalemyndighet gir fullbyrdelsesordre så snart dommen er rettskraftig. Fullbyrdelsesordren sendes straks via telefaks til Kriminalomsorgen region Sør. Telefaksen merkes med hurtigdomstolstempelet. Kopi av brevet sendes domfelte med en kort meddelelse om at innkalling til soning blir sendt ut om kort tid.
b) Kriminalomsorgen gir politiet beskjed pr. telefaks merket "hurtigdomstol" straks soningsplass er skaffet.
c) Politiet innkaller straks domfelte til soning. Kopi av innkallingen sendes Kriminalomsorgen region Sør.

Rutinene beskrevet under a) - c) forutsettes gjennomført så raskt at soning kan påbegynnes senest 14 dager etter at rettskraftig dom foreligger.

Kontaktpersonen i kriminalomsorg region Sør kan kontaktes for videre spørsmål.

Ordningen administreres av et samarbeidsforum, som for tiden består av en representant for hver av de deltakende etater. Leder: Dommerfullmektig Tor Erik Heggøy. (Hans funksjoner er nå overtatt av sorenskriver Knut Rønning).

Samarbeidsforumets oppgave er å samordne etatenes innsats i ordningen, legge opp detaljene i rutinene og foreta en løpende evaluering av disse samt å behandle de problemer som oppstår i forbindelse med gjennomføringen av ordningen.

Den personen som er oppnevnt fra de respektive etatene er etatens kontaktperson i alle relasjoner som vedrører ordningen. Vedkommende er ansvarlig for at de interne rutiner fungerer etter forutsetningene. Dette innebærer blant annet å informere om ordningen og klargjøre hvem som er ansvarlig for hva internt i etaten. Han eller hun møter også som etatens representant i samarbeidsforumets møter. Samarbeidsforumets leder har et spesielt ansvar for å påse at hurtigdomstolen fungerer i praksis. Han eller hun bør ha jevnlig kontakt med resten av samarbeidsforumets medlemmer.