Meddomsrett

Den alminnelige domstol i første instans heter tingrett. Alle straffesaker. Tingretten settes i straffesaker med en fagdommer og to lege meddommere, såkalt meddomsrett. I enkelte store eller kompliserte saker kan retten settes med to fagdommere og tre meddommere ("forsterket rett"). Medlemmene av retten avgjør sammen, med lik stemme for alle medlemmene, om tiltalte er skyldig og bestemmer straffen.

Det er et grunnleggende prinsipp ved straffesaksbehandlingen i Norge at legfolk, dvs. alminnelige samfunnsborgere, skal delta i den dømmende rett.

Forhandlingen for den dømmende rett kalles "hovedforhandling". Påtalemyndigheten har forut for hovedforhandlingen tatt ut tiltale i saken. Tiltalebeslutningen beskriver lovbruddet eller lovbruddene som påtalemyndigheten mener at tiltalte har begått. Påtalemyndigheten består av politiet, statsadvokaten og Riksadvokaten. Påtalemyndighetens anklager i straffesaker kalles "aktor". Som "aktor" i hovedforhandlingen møter vanligvis enten en statsadvokat eller en poltitijurist, alt etter sakens karakter.

Ved dommerbordet: Meddommer, fagdommer og meddommer. I salen: Til venstre: Aktor. I midten: Vitnet. Til høyre: Tiltalte og forsvareren.

Under hovedforhandling har tiltalte som hovedregel rett til forsvarer på det offentliges bekostning.

Tiltalte må som regel møte i rettsaken, men dom kan i visse tilfeller avsies selv om tiltalte ikke møter etter innkalling. Aktor holder først sitt innledningsforedrag. Er det en fornærmet som har bistandsadvokat, skal fornærmede som hovedregel forklare seg før tiltalte. Denne regelen kom inn i loven ved en revisjon som trådte i kraft 1. juli 2008. Revisjonen styrket fornærmedes rettigheter i straffesaker. Deretter gis tiltalte anledning til å forklare seg. Etter tiltaltes forklaring blir andre vitner enn fornærmede avhørt, og det foretas annen bevisføring. Det som kommer frem under hovedforhandlingen er grunnlaget for dommen. Bevisene skal føres umiddelbart for den dømmende rett. Dette kalles bevisumiddelbarhetsprinsippet.

Etter bevisføringen holder aktor og forsvareren "prosedyrer" der de oppsummerer saken og fremsetter påstand om hva dommen bør gå ut på. Fornærmede og tiltalte får anledning til å uttale seg til slutt.

Flertallet av rettens medlemmer avgjør saken. Tidligere rettspraksis har stor betydning. Hovedformene for straff er: betinget eller ubetinget fengselsstraff og/eller bot, samt samfunnsstraff.

Fra høsten 2008 blir det i Vestfold innført en prøveordning. Denne innebærer at ubetinget fengselstraff delvis kan gjennomføres utenfor fengsel med elektronisk kontroll (såkalt "fotlenkesoning"). Dette innebærer at folk som er dømt til ubetinget fengsel kan få sone hjemme, men med begrenset bevegelsesfrihet. Det er Kriminalomsorgen som bestemmer hvem som kan få denne soningen.

I noen saker avsies dommen samme dag som rettsmøtet blir holdt, men vanligvis blir den avsagt senere, med eller uten tiltalte og andre til stede. Er ikke tiltalte til stede ved domsavsigelsen, sørger påtalemyndigheten for å gjøre dommen kjent for vedkommende. Dommene er som regel offentlige.

I noen tilfelle blir tiltalte ved hovedforhandlingens avslutning innkalt til såkalt fremmøteforkynning hos retten eller hos politiet. Møter ikke tiltalte til fremmøteforkynningen, løper likevel ankefristen fra tidspunktet til fremmøteforkynningen.