Hurtigdomstol

Hurtigdomstolen i Sandefjord er et samarbeid mellom alle aktørene i straffesakskjeden i Sandefjord domssogn, som omfatter politiet, statsadvokaten, Den norske advokatforening, retten, fengslene, Kriminalomsorg i frihet og Fylkesmannen i Vestfold. Hurtigdomstolen ble påbegynt som prosjekt i 1992 og gikk over til å bli en permanent ordning i januar 1996.

Formålet med Hurtigdomstolen er å korte ned tiden som går fra en straffbar handling blir begått til en reaksjon blir iverksatt i særlig prioriterte sakstyper. På denne måten kan en bedre ivareta både de almenpreventive virkninger av straffen (både publikum og kretsen omkring den domfelte ser at det reageres mot begåtte straffbare handlinger) og de individualpreventive virkninger av straffen (gjerningsmannen selv opplever at det reageres mot begåtte straffbare handlinger). Erfaringene har vært at Hurtigdomstolen medfører en betydelig forkortelse i den samlede saksbehandlingstiden for de sakene som blir fremmet der.

Samarbeidet innebærer at de enkelte aktørene i en hurtigdomstolssak følger rutiner og hvor de enkelte instansers arbeid med saken overlapper hverandre. Rutinene innebærer at de samme sakene prioriteres hos alle aktørene. Dette fører til en smidigere saksgang og til at den totale tidsbruk i straffesakskjeden reduseres. Det er ikke egne rettsregler for Hurtigdomstolen. De vanlige reglene i straffeloven og straffeprosessloven gjelder fullt ut også i disse sakene.

For domstolens vedkommende innebærer Hurtigdomstolen i praksis at det er avsatt en dommer og en rettssal hver onsdag for å behandle disse sakene.

Det er påtalemyndigheten som avgjør hvilke enkeltsaker som skal behandles i Hurtigdomstolen. De prioriterte sakstypene er bl.a.

Også andre sakstyper kan komme inn for Hurtigdomstolen hvis det er kapasitet, f. eks. hvis siktede/tiltalte selv ønsker å få sin sak opp for Hurtigdomstolen.

Håndbok for Hurtigdomstolen i Sandefjord
Rapporter om hurtigdomstolen ble utarbeidet av Jan Sandtrø i samarbeid med Sandefjord sorenskriverembete i 1994 og 1996.