Tilståelsesdom

Ved dommerboret fra venstre: Rettsvitne, dommer og protokollfører. I salen: Den som skal få dom (siktede)

Det at tilståelsessaker kan behandles på denne måten innebærer at siktede kan få dom i en straffesak på en rask og enkel måte og vanligvis med mindre offentlighet enn i en vanlig straffesak. Vilkåret er at den siktede samtykker i slik behandling. Alternativet er hovedforhandling med meddommere (meddomsrett) hvor aktor møter og presenterer sine bevis.

Når en straffesak er egnet for tilståelsesdom, spør politiet i politiavhør den siktede om han/hun samtykker til å få saken pådømt på denne måten. Hvis samtykke blir gitt, sender påtalemyndigheten alle sakens dokumenter til retten. Normalt blir siktede innkalt til rettsmøte kort tid etter at saken er oversendt fra politiet. Ved tilståelsesdom har siktede som regel ikke krav på forsvarer på det offentliges bekostning. Siktede har krav på redusert straff når det foreligger tilståelse.

Vilkårene for å avsi tilståelsesdom fremgår av straffeprosessloven § 248. Den siktede må innen retten ha gitt en uforbeholden tilståelse og han/hun må ha samtykket i at det avsies tilståelsesdom. At tilståelsen må være uforbeholden, betyr at den må omfatte alle vilkår for straffbarhet.

Dommerens oppgave er i slike tilfeller i det vesentligste å fastsette straff, etter å ha lest siktelsen og saksdokumentene og hørt siktedes forklaring.

Dersom siktede ikke gir samtykke til avsigelse av tilståelsesdom eller ikke gir en tilståelse som er uforbeholden, returnerer retten saken til politiet. Saken vil i såfall som oftest komme opp igjen som en vanlig straffesak for tingretten der påtalemyndigheten må føre bevis for tiltaltes straffeskyld. Tingretten settes da med meddommere, og rettsforhandlingene skjer etter reglene for hovedforhandling.