Valg av prosessform

Etter at tilsvaret har kommet inn, skal det straks legges en plan for den videre behandling av saken etter drøfting med partene. Dette innebærer blant annet at retten i samråd med partene, må ta stilling til valg av prosessform. Allmennprosessen er betegnelsen på den mest vanlige behandlingsformen for saker i tingretten. Reglene for allmennprosess (se tvistelovens kap. 9) får anvendelse på alle saker i tingretten med unntak av de saker som behandles etter reglene for småkravsprosess. Reglene for småkravsprosess får anvendelse ved behandling av saker som gjelder mindre krav, og legger til rette for en mer kostnadseffektiv og enklere behandling.

De saker som behandles etter reglene for småkravsprosess, vil først og fremst være saker som etter loven først skal behandles i forliksrådet, med mindre det har vært utenrettslig mekling i saken (se tvisteloven kap. 7) eller saken har vært til nemdsbehandling i Forbrukertvistutvalget eller tilsvarende nemd. Det vil derfor normalt dreie seg om saker med tvistesum under kr. 125 000. Dersom saken behandles etter reglene for småkravsprosess, innebærer dette blant annet en enklere og raskere behandling av saken (se tvisteloven § 10-4), og begrenser de sakskostnader som kan bli erstattet (se tvistelovens § 10-5).

Begge prosessformer innebærer at retten aktivt og planmessig skal styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling. I saker etter småkravsprosessreglene vil den planmessige styringen skje ved at retten gjennom kontakt med partene fastsetter en hensiktsmessig fremdrift i saken. Retten vil også innkalle partene til rettsmøte for sluttbehandling.