|
Plikter før sak reises Tvisteloven bygger på en grunntanke om at partene som regel er best tjent med å løse sine tvister i minnelighet. Domstolsbehandling er ressurskrevende og bør være et sistelinjelinjetilbud. Det påhviler derfor visse plikter før en sak reises og rettsaken innledes. Disse reglene knytter seg for det første til kommunikasjon mellom partene før man bringer saken inn for retten. Før en sak reises skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å gå til sak mot, opplyse om de(t) krav som fremmes og grunnlaget for dette. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet/kravene og grunnlaget for disse. Den som mottar kravet skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget for kravet. Dersom kravet bestrides, enten helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener den parten som har mottatt varslet å ha ett krav mot den som har gitt varslet, skal det også varsles om kravet og grunnlaget for dette. Den som varsler eller bestrider et varslet krav, er også pliktig til å opplyse om viktige bevis eller viktige dokumenter som denne parten kjenner til. Dette gjelder uansett om beviset er til støtte for parten selv eller for den andre part. Det påhviler også partene å undersøke om det er mulig å løse tvisten i minnelighet før sak reises og gjøre et forsøk på dette.Manglende oppfyllelse av disse pliktene fører ikke til at retten vil nekte å ta saken til behandling (avvisning), men kan få konsekvenser for muligheten til å få tilkjent og plikt til å betale sakskostnader. De nærmere regler for dette kan finnes i tvistelovens kapittel 5, som også gjelder for behandling i forliksrådet så langt de passer. |