Anke

Etter at tingretten har truffet sin avgjørelse vil avgjørelsen enten bli forkynt eller meddelt partene. Dersom en part ikke er enig med det resultatet tingretten har kommet til, er det i de fleste tilfeller mulig å bringe avgjørelsen inn for lagmannsretten som neste rettsinstans.

Det normale rettmidlet mot rettslige avgjørelser, dommer, kjennelser og beslutninger er anke. Det har her skjedd en endring i forhold til tidligere tvistemålslov, hvor kjæremål også var et ordinært rettsmiddel regulært mot kjennelser og beslutninger. Reglene for anke til lagmannsretten finnes i tvistelovens kapittel 29. Generelt vil overprøvingsmulighetene være videre (større) for dommer, enn for kjennelser og beslutninger. Hvilke grunnlag som kan påberopes for anken er nærmere regulert i tvisteloven § 29-3. Hva ankeerklæringen skal inneholde er nærmere regulert i tvisteloven § 29-9 og hva anketilsvaret skal inneholde er regulert i tvisteloven § 29-11.

Fristen for anke er én måned når ikke annet er særskilt bestemt ved lov (se tvisteloven § 29-5). Fristen er felles for anke over dommer, kjennelser og beslutninger. Fristen starter å løpe fra tidspunktet for forkynnelse i de typer avgjørelser der dette skal skje og ellers fra meddelelsen om resultatet (se tvisteloven § 19-5 og domstolloven § 147). Anke etter utløpt frist, regnes som fravær i saken (se tvisteloven § 16-7) og med mindre det gis oppfriskning (se § 16-12 flg.), avviser lagmannsretten saken på eget initiativ (se tvisteloven 16-9).

Det er tingretten som mottar anken, og undersøker om fristene er overholdt, og eventuelt gi partene anledning til å begjære oppfriskning. Så snart retten har mottatt anketilsvar, sendes saken over til lagmannsretten. Avgjørelsen om eventuell oppfriskning skal gis eller om saken skal avvises, er det lagmannsretten som fatter.

Etter at lagmannsretten har mottatt anke og anketilsvar fra tingretten, vil lagmannsretten vurdere om det foreligger feil som må føre til avvisning, eventuelt om det bør gis oppfriskning. Under saksforberedelsen kan lagmannsretten også i noen situasjoner heve en sak, eller en del av en sak, fordi den ikke hører under domstolen, eller fordi den er rettskraftig avgjort. Lagmannsretten kan også oppheve saken i de tilfeller der hvor det foreligger feil som utbetinget skal tillegges virkning (se tvisteloven § 29-12). Etter tvisteloven er det også innført en silingsregel, som gir lagmannsretten anledning til å nekte å ta en anke til behandling, når lagmannsretten finner det klart at anken ikke kan føre frem. I visse tilfeller kan anken også fremmes direkte for Høyesterett.

Med unntak av familiesaker, handler de fleste sivile sakene om materielle verdier. Som nevnt, er verdigrensen på 125 000 kroner avgjørende for om en sak etter tvisteloven skal gå etter allmennprosess eller småkravsprosess. En tilsvarende verdigrense har også betydninger for anker. Etter tvisteloven § 29-13 kan anke over dom om formuesverdier under kr. 125.000,-, ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke.

Dersom saken ikke avgjøres etter reglene i § 29-12 og 29-13, vil saken forsette i lagmannsretten (se tvisteloven § 29-14). Anken avgjøres enten ved dom eller kjennelse (se tvisteloven § 29-23).

Ved anke over dommer er det lagt opp til en mer grundig behandling, herunder at det normalt skal holdes muntlig forhandlinger (se tvisteloven § 29-16). Ved beslutninger og kjennelser er det i stor grad lagt opp til en enklere behandling, og at avgjørelsen i stor grad treffes etter skriftlig behandling av anken (se tvisteloven § 29-15).