Gjeldsordning

Privatpersoner som er varig ute av stand til å betale gjelden sin, kan søke om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Lovens formål er å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. En gjeldsordning kan gå ut på

Gjeldsordningsperioden er normalt 5 år.

Næringsdrivende kan ikke oppnå gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Hvis næringsvirksomheten har opphørt, kan likevel gjeldsordning oppnås dersom gjelden fra næringsvirksomheten bare utgjør en forholdsvis beskjeden del av den samlede gjeld og det ikke er knyttet uavklarte forhold til virksomheten som i vesentlig grad vanskeliggjør gjennomføring av gjeldsforhandlingen.

Forutsetningen for å kunne oppnå gjeldsordning er at skyldneren først har forsøkt å komme frem til en ordning med fordringshaverne. En person kan bare få gjeldsordning en gang. Dessuten er det et vilkår at en gjeldsordning ikke vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig.

Det er en forutsetning at skyldneren skal ha en enkel standard i gjeldsforhandlingsperioden. Skyldneren har rett til å beholde så meget av sin inntekt som det med rimelighet trengs til livsopphold for skyldneren og husstanden. Skyldneren har plikt til å selge boligen dersom dette gir fordringshaverne best dekning og boligen overstiger skyldnerens og husstandens rimelige behov. Eiendeler ellers skal som utgangspunkt selges for å dekke gjelden, men det er mange viktige unntak. Skyldneren har bl.a. rett til å beholde innbo, klær, utstyr o.l. for så vidt verdien ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig at skyldneren beholder dem. Innenfor gitte grenser kan også skyldneren beholde redskaper, transportmidler og lignende som skyldneren eller husstanden trenger for sitt yrke eller utdanning.

Søknad om gjeldsordning fremsettes for namsmannen. Namsmannen i Sandefjord har kontor på Sandefjord politistasjon. Namsmannen gir veiledning om gjeldsordningsloven og om utfyllingen av søknadsskjemaet.

Namsmannen kan avslå en søknad om gjeldsordning. I tilfeller hvor det er åpenbart at vilkårene for gjeldsforhandlinger foreligger, kan namsmannen beslutte at det skal åpnes gjeldsforhandlinger. Ellers sender namsmannen saken til tingretten når den er tilstrekkelig opplyst og forberedt. Tingretten avgjør deretter om det skal åpnes gjeldsforhandling. Åpnes det gjeldsforhandling, innebærer det at skyldneren får betalingsutsettelse overfor de fleste fordringshaverne i en periode på fire måneder fra åpningen.

Blir det åpnet gjeldsforhandling, blir det utferdiget kunngjøring til fordringshaverne om å melde sine krav til namsmannen. Kjente fordringshavere varsles også av namsmannen om åpningen av gjeldsforhandlingen.

Skyldneren skal deretter utarbeide et forslag til frivillig gjeldsordning. Namsmannen gir bistand med utarbeidelsen av forslaget. Namsmannen sender forslaget til samtlige kjente fordringshavere. De som ikke protesterer innen en frist på tre uker, anses for å ha godtatt forslaget. En frivillig gjeldsordning anses vedtatt når det er godtatt av samtlige fordringshavere eller det ikke er protestert innen den fastsatte fristen.

Kommer ikke skyldneren og fordringshaverne frem til en frivillig gjeldsordning, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning. Begjæring om dette fremsettes for namsmannen og avgjøres av tingretten. Hvis begjæringen ikke straks forkastes av retten, skal skyldneren og fordringshaverne innkalles til muntlig forhandling i tingretten om forslaget. Retten avgjør deretter om skyldnerens forslag til tvungen gjeldsordning skal stadfestes.

Muntlig forhandling i tingretten. Rundt bordet: Representanter for kreditorene, dommeren, namsmannens representant og skyldneren.

Hvis det inntrer endrede omstendigheter under gjeldsordningsperioden, kan en gjeldsordning i visse tilfeller endres.

Ekstern informasjon:
Gjeldsordningsbasen fra Barne og Familiedepartementet
Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) er av 17. juli 1992 nr 99.
Gjeldsbrosjyre fra Juss-Buss
"Gjeldspakke" fra Juss-Buss - en veiledning