LINUX I RETTEN
Utprøving av Linux ved Sandefjord tingrett

Av sorenskriver Knut Rønning, dommerfullmektig Thor Tidemann Bjønnes og IKT-driftsoperatør Bård Kalbakk.

1. Innledning

Sandefjord tingrett har i de siste årene satset mye på datautvikling og datakompetanse. Grunnen til dette er at moderne datateknologi vil være av avgjørende betydning for våre arbeidsmetoder, kvalitetssikring, informasjonsinnhenting og informasjonsoppbevaring i fremtiden. De kostnader som knytter seg til implementering av ny datateknologi kan også bli så store at de vil begrense andre viktige satsninger innen domstolene. Vi har derfor jobbet med mange ulike anvendelser og utvikling av datateknologi. I denne rapporten vil vi bare behandle ett av disse aspektene, nemlig våre erfaringer med Linux som operativsystem og åpen programvare. For å få satt dette i perspektiv, må vi imidlertid gå inn på en del andre sider ved datautviklingen i domstolene.

Det som har skjedd ved Sandefjord tingrett, kan imidlertid ikke ses isolert. Parallelt med vår satsing – men helt uavhengig av den – har det vært jobbet med datautvikling for domstolene på sentralt hold. Dette har skjedd gjennom Rettsvesenets informasjons- og fagtjeneste (Rift) som senere ble Domstoladministrasjonen avdeling Oslo. Resultatet av den utviklingen som har funnet sted fra sentralt hold, har blitt at arbeidet i domstolene har blitt mye mer ensartet. Dette innebærer at alle jobber likt og med de samme maler og rutiner som utgangspunkt samme hvilken domstol man er tilknyttet. Domstolene har gått fra å være mindre og uavhengige enheter til å bli et nasjonalt konsern. Denne utviklingen har hatt stor betydning for Linux-forsøkene ved Sandefjord tingrett. Vi må derfor gå inn på den sentrale utviklingen, men gjør dette bare i den utstrekningen det er nødvendig for å belyse vår bruk av Linux.

I motsetning til hva som gjelder for Windows, har Linux åpen kildekode. Kildekoden viser hvordan et program er bygd opp og fungerer. Også mange av de programmene som er utviklet til bruk sammen med Linux, for eksempel bildebehandlingsprogrammer, regneprogrammer og tekstbehandlingsprogrammer, har åpen kildekode. Som utgangspunkt er programmer utviklet i Linux-miljø åpne og gratis, mens programmer utviklet i Windows-miljø er kommersialiserte og lisensbelagte. Det er imidlertid mange mellomformer.

Bruk av programmer med åpen kildekode kan redusere kostnadene ved å utvikle og drifte datasystemer i betydelig grad. Det innebærer også muligheter til hele tiden å sørge for en stadig mer optimal tilpasning til brukerens behov. På bakgrunn av at utgiftene til datasystemer og –utstyr er en betydelig del av det samlede domstolbudsjettet, og for øvrig også på øvrige budsjetter i offentlig sektor, ønsket Sandefjord tingrett å prøve ut om Linux kunne være hensiktsmessig å bruke i domstolene. Kan disse budsjettpostene reduseres, vil det bli mer penger til domstoldrift.

I 1999 ble det satt i gang en lokal Linux-server ved Sandefjord tingrett. På denne serveren utviklet vi flere egne systemer til benyttelse i den daglige driften. I 2003 igangsatte man i tillegg forsøk med Linux-klienter. Linux-servere var på det tidspunktet godt innarbeidet i markedet og vel kjent. Bruk av Linux på klienter var imidlertid nytt og uprøvd.

Sandefjord tingrett hadde praktisk talt ingen midler å sette inn i prosjektet. Vi søkte om noen beskjedne midler fra ulike kilder, men fikk intet. Forsøksprosjektet har derfor vært drevet av en entusiastisk gruppe av skoleelever, lærlinger og studenter samt egne ansatte. Vår egen tid som vi har satt inn i prosjektet har i det vesentlige vært fritiden. Vi har benyttet litt av embetets budsjett til maskinvare og en beskjeden lønn for de involverte datafolkene. Anvendte programmer har i det vesentlige vært gratis. Det har blitt mange og lange kvelder på kontoret for oss alle. Trøsten har vært at vi har fått viktig og nyttig erfaring fra et av de aller viktigste utviklingsområdene i vår tid. Mye av den anvendte tiden har også kunnet gjenvinnes ved at de involverte ansatte har kunnet jobbe raskere og sikrere med data i det daglige arbeidet og trengt kortere opplæringstid enn andre når nye obligatoriske datasystemer har blitt innført.

I ettertid er det klart at vi undervurderte det arbeidet det foreliggende prosjektet krevde. Det var ingen som fikk tid til å yte det som virkelig skulle til i et slikt prosjekt. Vi undervurderte også kompleksiteten i prosjektet. Dessuten spredte vi oss på testing av for mange ulike forhold. Det ville ha vært lettere å gjennomføre forsøket om en hadde konsentrert innsatsen om de mest sentrale kjerneområdene. På den annen side ga også bredden i testingen mange nyttige erfaringer.

2. Linux-serveren

Vår første server var en gammel, brukt pc som var utrangert i en privat bedrift. Denne fikk vi gratis. Maskinen ble byttet året etter med en ny og større pc. Vi byttet nok en gang til ny server i 2003. Hensikten med byttene var å oppgradere til en maskin med bedre kapasitet på maskinvaren. Samtidig har programvaren blitt oppdatert. De nye maskinene ble bygget på kontoret.

Hele tiden har serveren anvendt Linux som operativsystem. Frem til 2003 benyttet serverne Red Hat - distribusjonen, og i 2003 gikk vi over til Debian. Disse distribusjonene blir nærmere beskrevet i punkt 3 nedenfor.

Vår egenutviklede programvare har et web-basert grensesnitt som kjøres på vår egen Linux-server. Dette betyr at det for brukeren fungerer nøyaktig på samme måten som Internett. Til forskjell fra Internett, er tjenestene kun tilgjengelig for dem som jobber på embetet. Serveren er kun tilgengelig for deltakerne i et helt lukket miljø. Dette kalles et intranett. Brukerne benytter en nettleser når de anvender intranettet, for eksempel Internet Explorer. Dette viste seg å være meget brukervennlig da de fleste var vant med dette fra Internett. For dem som ikke var vant med det, gikk det meget raskt å lære. Bruksmåten er langt på vei selvforklarende.

Det web-basert intranett på serveren har følgende funksjoner:

Booking-system. Systemet er egenutviklet, og anvender relasjonsdatabaser. Systemet holder oversikten over hvilke saker som er berammet, hvilke saler som skal benyttes, hvem som er på jobb og hva de arbeider med, hvem som er fraværende og hvem som har spesielle turnuser.
Biblioteksystem. Systemet kategoriserer fagbøker og inneholder alle former for søkemuligheter samt viser hvor boken kan finnes. Systemet gir også oversikt over hvilken litteratur embetet har innen de ulike fagkategorier.
Elektronisk domsarkiv. Systemet inneholder alle rettslige avgjørelser truffet ved embetet fra 2000. Det er søkbart i fritekst. Alle dokumenter ligger i pdf-format (Portable Document Format). Dette ble valgt som en stabil og sikker løsning for fremtiden, og er uavhengig av plattformer og hvilke tekstbehandlingsprogrammer som benyttes. Pdf er også et plassøkonomisk lagringsalternativ for store datamengder. Domsarkivet er også egenutviklet. Serveren konverterer automatisk dokumenter fra andre formater til pdf.
Fra vårt elektroniske domsarkiv hentes alle de rettslige avgjørelser som legges ut på Internett til bruk for pressen på lukkede internettsider. Serveren kjører vanligvis en gang per uke et spesialutviklet program som overfører kopi av de avgjørelser som skal legges ut til en zip-diskett. Siden vår server er i et lukket system, må zip-disketten overføres til en pc som er koblet opp mot Internett. Et annet spesialutviklet program sørger deretter for å oppdatere internettsidene med nye rettslige avgjørelser.
Serveren har et web-basert epostprogram hvor dommerne kan lese meldinger om berammelser og endringer som er registrert i bookingsystemet. Grunnen til at en har valgt et webbasert epostprogram er at en kan lese av sine meldinger uavhengig av hvilken arbeidsstasjon en sitter ved.
Vi har kjøpt inn et publiseringssystem til vårt intranett. Med dette systemet publiserer vi store tekstmengder for internt bruk ved noen få tastetrykk. Systemet kan enkelt konfigureres til å håndtere ubegrensede mengder med informasjon.
Serveren inneholder også filstrukturer for lagring av dokumenter som produseres på lokal pc. Det kjøres automatisk backup hver natt til DVD.
I tillegg er det lagt inn serverversjoner av spesiell programvare. Dette behandles i punkt 3 nedenfor.
Serveren inneholder egenutviklede maler for de fleste typer rettslige avgjørelser, brev etc. Malene ligger tilgjengelig på intranettet og åpnes automatisk i tilknyttet program når en velger mal. Det finnes maler for Word og for Open Office.

Våre Linux-servere har hatt helt uovertruffet driftsstabilitet. Det har i de drøye seks årene vi har hatt egen Linux-server kun vært driftsstans når det har vært strømbrudd. I disse tilfellene har det kun vært å slå på serveren igjen når strømmen har kommet tilbake. Tilsvarende god har driftsstabiliteten vært for tilhørende programvare. Denne driftsstabiliteten overgår på imponerende måte hva som er tilfelle med de Windows-baserte terminalserverne som driftes av Domstoladministrasjonen Oslo. Det har vært noen tregheter ved søking. Dette har blitt rettet ved installasjon av et bedre søkeprogram og ved oppgradering av maskinvare.

3. Linux-klientene.

Det ble tatt i bruk tre Linux-klienter. To av disse var tykke klienter og en ble satt opp som en tynn klient.

3.1 Tykke Linux-klienter.

De tykke klientene var nye maskiner som vi selv bygget av spesialinnkjøpte deler. Det ble benyttet deler av gjennomgående høy kvalitet, men det ble bare anvendt deler som var nødvendige basert på vår bruk av maskinene. De tykke klientene ble plassert hos sorenskriver Rønning og rådgiver Manvik.

Vi valgte Debian-distribusjonen for våre klienter. Hovedårsaken til dette er at den er lett å oppdatere og driftssikker.

Linux-klientene ble hos oss satt opp med KDE skrivebordsmiljø. Dette er til forveksling likt Windows i brukergrensesnittet, selv om prinsippene bak er helt annerledes. Brukergrensesnittet ble derfor ganske uproblematisk. Som i Windows klikker man på ikoner for de programmene man vil åpne fra skrivebordet eller velger programmene i en programmeny. Men det er også forskjeller; som for eksempel lagring av filer, åpning av diskettstasjoner m.v.

Installasjon av operativsystem og programmer som følger med i distribusjonen er relativt komplisert. Dette krever derfor innsats fra en kompetent datakyndig person. Windows følger normalt med ferdig installert når en kjøper en ny pc. For Linux måtte imidlertid den jobben utføres på stedet. Også installasjon av nye programmer er mer krevende på Linux- enn på Windows-plattform. Det er enkelt for en bruker å installere nye programmer under Windows. Dette krever mer kompetanse på Linux. En er derfor mer avhengig av tilgang til kompetent datapersonell. For den som kan det, går imidlertid dette nokså problemfritt.

Linux-klientene har ikke fungert like bra som serveren. Dette har sammenheng med at bruk av Linux-klienter er langt mer uprøvd enn bruk av server. Det har stadig skjedd utvikling med nye versjoner av kjernen og programmer. Det har vært nødvendig å gjøre hyppige oppdateringer, men maskinene har virket bedre for hver oppdatering. Selve oppdateringsprosessen har imidlertid vært krevende. Det har vært uventede tekniske problemer knyttet til hver oppdatering som det har tatt tid å løse. I en periode ble klientene tregere og tregere, men dette ble forbedret ved oppdatering av kjernen. Problemene har imidlertid aldri vært av en slik art at driften har stoppet opp. Etter all sannsynlighet er slike problemer et overgangsfenomen i det produktet ved hver oppdatering har nådd et høyere modenhetsnivå. Vi hadde også en RAM-brikke som viste seg å være defekt. Det tok imidlertid lang tid før vi klarte å stille den riktige diagnosen og få skiftet den defekte maskindelen. De problemer dette forårsaket skapte en del frustrasjon hos brukerne. Manglende erfaring hos brukerne med Linux medførte også en del problemer. Også ansvarlig tekniker hadde manglende erfaring med vår bruk av klientene og våre brukerbehov. Samlet sett medførte disse forholdene flere problemer enn forventet.

3.2 Tynn Linux-klient.

Vi installerte dessuten Linux på en gammel pc. Denne ble satt opp som tynn klient og ble benyttet av dommerfullmektig Bjønnes. Siden dette var en gammel pc, ble oppsettet gjort meget enkelt: Skrivebordet på åpningsbildet var tomt foruten en direkte mulighet for å koble seg til terminalserver i Oslo. Man kan si at brukergrensesnittet var ulikt det som brukes i Windows ved at det ikke var noen ikoner å dobbeltklikke på, og det var heller ingen startknapp som ga tilgang til programmene som var lagt inn. I stedet ble det lagt inn tilgang til programmer gjennom å høyreklikke på skrivebordsbakgrunnen. I menyen som ble vist fram, kunne man klikke seg videre inn i det programmet som trengtes.

Programmene som ble benyttet lå altså ikke lokalt, men på serveren. Den programvare det var snakk om var: Mozilla, Open Office write, Acrobat reader for pdf samt Citrix klient for oppkobling mot terminalserver i Oslo. Alt lokalt arbeid utført i en periode over cirka en måned, ble utført på de lokale programmer så langt det var mulig. Dette innebar skriving av rettsavgjørelser, brev og bruk av lokalet intranett, herunder booking, søk og lesing av avgjørelser i pdf og opplasting av avgjørelser til databasen.

Alle programmene fungerte helt knirkefritt. Dommerfullmektig Bjønnes, som brukte denne maskinen, var særlig fornøyd med bruk av Open Office. Han har tatt det i bruk også privat. Det ble også utarbeidet maler til dette systemet. Open Office har videre den fordel at den har en innebygget funksjon som omgjør tekstdokumenter til pdf.

Bruken av Citrix klienten fungerte også meget bra. Her var det ingen problemer, og med en funksjonalitet som var like bra som gjennom Windows.

Som sagt ble programmene kjørt fra servereren. Dette fungerte godt, og det ble ikke merket noen problemer rundt dette.

Det oppsettet som ble brukt var gjort meget enkelt, og vil nok for en som ikke er vant med datamaskiner fremstå som uvant. Det var heller ikke lagt inn noen filbehandler, og man var tvunget til å bruke et Linux-shell. For en som ikke kjenner Linux, vil filbehandling være umulig.

Bruken av den gamle hardware var uproblematisk som følge av at det ble benyttet en tynn klient. Det eneste som her må bemerkes er at skjermkortet som ble brukt var så vidt dårlig at skjermen ikke klarte en høyere oppløsning enn 800x600. Dette er for dårlig siden utsnittet av hva som blir vist på skjermen blir lite. Det gjorde arbeidet med tekstdokumenter tungt.

3.3 Tilkobling til nettverks-skrivere

Det har vært noe krevende å få skrivere til å virke mot Linux-klientene. For å få dette til, ble programmet CUPS benyttet. CUPS er programvare for printing. Det er gratis og har åpen kildekode. Et stort antall skrivere er støttet, men man kan oppleve problemer med skrivere utstyrt med funksjoner som stifting, bretting og lignende. Konfigureringen av CUPS er helt annerledes enn hva man er vant med fra Windows, men med veiledning går det greit. Det har vært enkelte problemer med utskrift, men disse har vi løst underveis. Alle skriverne har blitt testet og vist seg å fungere med CUPS.

4. Brukerrelatert programvare som ble anvendt på Linux-klientene.

4.1 Valg av tekstbehandlingsprogram.

Det alt vesentlige av kontorarbeidet ved en domstol består i å produsere tekst. Tekstbehandlingsprogram er derfor vårt viktigste verktøy. Etter en del vurdering falt vårt valg på Open Office. Dette skal behandles i punkt 4.2 nedenfor.

Det ble installert klientversjoner på de tykke Linux-klientene. I tillegg ble det installert en serverversjon på serveren til bruk for den tynne klienten.

4.2 Open Office.

Hovedgrunnen til at vårt valge falt på Open Office, var at det fantes norsk versjon med norsk stavekontroll for dette programmet. Stavekontroll er svært viktig for vårt bruk. Skulle man ha norsk stavekontroll, var et av få alternativ på det tidspunktet Open Office. Dessuten var det av stor betydning at programmet var gratis. Vår testing var primært konsentrert om tekstredigeringsdelen Write.

Mye av utviklingen av Open Office i Norge skjer i tilknytning til bruk av Linux i skolene. Open Office har stadig blitt oppdatert, og vi har fulgt opp disse oppdateringene hos oss. Vi startet med versjon 1.0 og benytter i dag versjon 1.1.2. Siste stabile versjon i norsk utgave er 1.1.5. Lanseringen av versjon 2.0 er nå nær forestående. Open Office har for øvrig også en Windows-versjon. Det gikk derfor greit å utveksle enkle dokumenter med dem som jobber på Windows-plattform. Open Office er dessuten kompatibel med Word. Dokumenter kan derfor i utgangspunktet greit utveksles mellom de to programmene. For kompliserte dokumenter er imidlertid kompatibiliteten ikke fullstendig. Open Office kan lagre dokumenter i Word-versjon og åpne Word-dokumenter og bearbeide disse videre. Word kan derimot ikke åpne Open Office-dokumenter som er lagret i Open Office standard.

Open Office imponerte, særlig etter at enkelte feil var rettet i oppdateringene. Funksjonelt finner vi ikke at Open Office Write står tilbake for Microsoft Office Word, i hvert fall ikke i forhold til de funksjoner vi har behov for. Den norske stavekontrollen var også imponerende god, og det var for øvrig lett å føye til ord som ikke var inkludert til i ordlisten.

Open Office var imidlertid mer annerledes enn forventet i forhold til Word. I utgangspunktet undervurderte vi derfor opplæringsbehovet. Det var også dårlig med skriftlig dokumentasjon av programmet. Stort sett kunne vi imidlertid bruke brukerveiledninger for Star Office, men disse var dels kompliserte og teknisk preget, og de fantes ikke på norsk. Det er i ettertid nokså klart at våre brukere skulle hatt et sammenhengende kurs i funksjonaliteten i Open Office. Dommerfullmektig Bjønnes satset imidlertid mye på å sette seg inn i programmet, og tok det i bruk som sitt primære tekstbehandlingsprogram hjemme. Han fikk derved etter hvert god oversikt over hvordan programmet fungerte, og kunne bidra til opplæring av de andre. Etter hvert benyttet vi dokumentasjonen på hjemmesidene til Open Office Norge. Disse viste seg meget nyttige.

Vi utviklet en rekke maler i Open Office. Etter at vi først fikk tak på teknikken, fungerte dette meget bra. Særlig bra ble malene da templates-funksjonene ble tatt i bruk. ”Templates” er ment for utvikling av maler. Ved hjelp av disse og bruk av makroer fikk vi etter hvert gode maler. Funksjonen med autofullfør av ord fungerte også meget bra.

Open Office fungerte samlet vurdert meget tilfredsstillende enten det ble kjørt fra klient eller server. Vår konklusjon er at det ikke er noe som tilsier at ikke Open Office er fullt ut anvendelig som eneste tekstbehandlingsprogram i domstolene.

Timingen ved prosjektet var imidlertid uheldig. Dette har sammenheng med hva som for øvrig skjedde i den samme perioden.

Frem til sommeren 2003 hadde Sandefjord tingrett benyttet Word Perfect 6.0 som tekstbehandlingsprogram. I det gamle saksbehandlingssystemet for domstolene, som først ble erstattet med nytt hos oss høsten 2004, benyttet en dessuten Word Perfect 5.0 (som ikke var Windows-basert). Fra sommeren 2003 var det fra sentralt hold bestemt at vi skulle gå over til Word 2000. Dette hadde sammenheng med overgang til bruk av terminalserver; se punkt 5 nedenfor. Alle ansatte ble derfor sendt på flere dagers opplæring i Word.

For dem som var med i Linux-prøveprosjektet, innebar dette at vi måtte forholde oss til fire ganske ulike tekstbehandlingsprogrammer samtidig. Dessuten måtte vi på kort tid konvertere alle våre maler fra Word Perfect til Word. Dette var det også de personene som deltok i Linux-teamet som skulle gjøre i praksis. Det ble derfor ikke tid og krefter til å få systematisert opplæring i Open Office i tillegg. Dette var svært synd.

Vi har imidlertid samlet fått nok erfaring til å fastslå at det ikke er noen som helst tvil om at Open Office Write i dag er godt nok til å erstatte Word som tekstbehandlingsprogram for domstolene. Den brukeropplæringen som skal til, må imidlertid ikke undervurderes. Dessuten er programmene så vidt ulike at en må satse på det ene eller det andre. Å bruke programmene om hverandre er ingen heldig løsning for de fleste. Skulle vi kunne foretatt en ren satsning i retning Open Office Write, måtte dessuten alle brukerne ved embetet benyttet dette. Dette var det imidlertid ikke mulig å få til, og vi våget heller ikke å ta det spranget i frykt for at Open Office kanskje ennå ikke var godt nok. Den eksisterende maskinparken ville heller ikke ha klart å takle en slik overgang. Sett i ettertid, er det imidlertid på det rene at en slik satsning ville ha vært fullt forsvarlig. Vi ser da bort fra den utviklingen som senere skulle komme ved innføringen av datasystemet Lovisa.

4.3 Nettlesere

Som omtalt i punkt 2 ovenfor, er vårt intranett web-basert og aksesseres ved hjelp av nettleser. Vi testet flere Linux-baserte nettlesere; Opera (Linux-versjon), Konqueror, Mozilla og Mozilla Firefox. Alle disse fungerte utmerket mot vårt intranett. Alle nettleserne måtte imidlertid settes opp til også å starte det programmet filene var tilknyttet når man klikket på lenker til slike filer. For eksempel måtte et tilknyttet tekstbehandlingsprogram startes når man klikket på en mal for rettsbok for avhør for tilståelsesdom. Etter at nødvendig konfigurering var gjort, fungerte også dette utmerket i alle nettleserne. I dag benyttes Mozilla Firefox som hovednettleser til vår store tilfredshet. Konqueror benyttes til oversikt over filsystemet på klienten. De nyeste versjonene av de nevnte nettleserne setter i dag automatisk opp programtilknytning.

4.4 Andre programmer.

Vårt elektroniske domsarkiv (omtalt under punkt 2 ovenfor) arkiverer alle rettslige avgjørelser i pdf-format. Vi trengte derfor en pdf-leser. Adobe Acrobat Reader for Linux ble valgt fordi vi også brukte denne på Windows-klientene. Dette fungerte meget bra både fra server og fra klient. Debian-distribusjonen inneholder også flere andre pdf-lesere som også fungerte bra.

Siden 1999 har vi foretatt optisk lesing (skanning) av bl.a. tiltaler og siktelser i straffesaker til redigerbar tekst i tekstbehandlingsprogrammer. Dette har skjedd ved bruk av såkalt OCR-teknologi. Vi har anvendt programmet OmniPage med meget gode resultater. Scanningen har vært til betydelig besparelse for domstolen. OmniPage er et Windows-basert program. Vi har ikke funnet noe alternativ til dette som er Linux-basert. Fra høsten 2004 kom imidlertid de fleste tiltaler og siktelser fra politiet i elektronisk form. Dette har redusert behovet for optisk lesing. Det er imidlertid fortsatt behov for optisk lesing av avtaler, rapporter fra sakkyndige med videre som skal siteres i de rettslige avgjørelsene.

For overføring av filer til vårt intranett benyttet vi programmet gftp, som er et program for File Transfer Protocol. Dette fungerte greit.

4.5 Konklusjoner

Driftsstabiliteten på Linux-klientene har ikke vært like god som på Linux-serveren. Det har vært en del vedlikeholdsarbeider. Særlig har det viste seg at det har oppstått nye problemer ved hver oppgradering. Det har vært tidkrevende å løse disse problemene. En maskinvarefeil som det tok lang tid å identifisere, har også virket kompliserende. Problemer kan det imidlertid også være på Windows-klientene. Også disse trenger vedlikehold. Likevel har vi hatt en opplevelse av at Linux for skrivebordet ennå ikke har nådd samme modenhetsgraden som Windows. Men Linux er på god vei etter. Oppdateringer skjer ofte, og det blir stadig bedre. Antagelig er det bare spørsmål om kort tid før Linux-klientene fungerer like bra som Windows-klientene.

Det er imidlertid klart at det fortsatt krever høyere datakompetanse å vedlikeholde Linux-klienter enn hva som gjelder for Windows. Installasjoner og konfigurasjoner er betydelig mer krevende – og ikke minst er det krevende å finne og rette feil når noe ikke fungerer. Vi har imidlertid hatt den nødvendige kompetansen i vårt prosjekt, så dette har ikke stoppet noe. Det kan likevel ha blitt sent på natten før man har vært ferdig med en oppdatering som i utgangspunktet skulle vært fort gjort.

5. Terminalserver

I domstolene har datastrategien utviklet seg til å bli en sentraldirigert oppgave. Dette har blitt mer og mer tydelig i den perioden vi har utprøvd Linux.

Sommeren 2003 fikk vi utplassert en ny infrastruktur – bestemt fra sentralt hold. Domstolene skulle som hovedprinsipp jobbe mot terminalservere plassert i Oslo. Man kobler seg opp mot denne terminalserveren over en bredbåndslinje. Fra terminalserveren overføres det kun et grafisk bilde til brukerens skjerm. Terminalserveren man er koblet opp mot er igjen tilknyttet mange andre servere for spesialfunksjoner, for eks egen server som kjører domstolenes regnskapsprogram Agresso.

Når man anvender terminalserver, blir brukerens maskin kun en arbeidsstasjon. Både tynne og tykke klienter kan brukes som arbeidsstasjoner. Som kommunikasjonsprogram benyttes Citrix. De lokale pcene benytter Citrix-klienter.

Citrix finnes også i Linux-versjon. Disse ble installert både på tykke og tynn Linux-klient hos oss. Dette har fungert helt utmerket. Man merker ingen forskjell om en jobber mot terminalserver fra Windows eller Linux-klient.

Den nye infrastrukturen bød ikke på problemer for opprettholdelse av vårt eget intranett og Linux-server. Det hele kunne vært integrert bedre mot terminalserver og skrivere som var definert på terminalserver, men dette nektet Domstoladministrasjonen avdeling Oslo å godta av sikkerhetsmessige grunner. Løsningen ble at alle ansatte hos oss har tykke klienter som virker i lokalt nettverk, men som også er satt opp som klienter mot terminalserveren. Dette har ikke budt på problemer for noen, men har ført til at vi har måttet ha egne skrivere i det lokale nettverket. Den største kopimaskinen fungerer, i tillegg til å være kopimaskin, som en av skriverne. I tillegg har vi en annen lokal skriver. På denne måten oppnår man også mange og gode backupløsninger hvis noe av utstyret skulle falle ut.

Et minus ved terminalserverløsningen er at den er betydelig mindre stabil enn løsningene i vårt lokale nettverk. Brukerne faller ganske ofte ut fra terminalserveren, og det er tidvis store tregheter i systemet. Så lenge det var mulig, foretrakk alle våre brukere å benytte tekstbehandling fra egen pc fremfor fra terminalserver.

6. Lovisa

Høsten 2004 fikk Sandefjord tingrett utplassert det nye saksbehandlingssystemet for domstolene, Lovisa. Lovisa er utviklet i regi av Domstoladministrasjonen avdeling Oslo. Utvikler er Computas AS. Lovisa er et lisensbelagt system. Systemet dirigerer gjennom et arbeidsflyt-prinsipp i detalj det arbeidet som skal utføres i domstolene. Systemet inneholder bl.a. registrete data for status på enhver sak og et omfattende malsystem med fletting fra registrerte data.

Lovisa er i minste detalj integrert mot Word. For de fleste arbeidsoperasjoner finnes det maler i Lovisa. Malene er Word-basert og må kjøres fra terminalserver. I malene blir det flettet inn opplysninger som er registrert i den enkelte sak. Malene benyttes til alt arbeid på alle stadier. Det er bl.a. maler for føring av rettsbøker i rettssalene, for skriving av dommer og andre rettsavgjørelser, for brev, utsendelse av innkallinger med mer.

Innføringen av Lovisa medførte at en natten over ble bundet til å utføre arbeidet som beskrevet i Lovisas rutiner og til å benytte de malene som var lagt inn i Lovisa. Dette medførte igjen at det ble mindre aktuelt å benytte Open Office til de aller fleste av oppgavene våre. Riktignok kan man fortsatt skrive tekster i Open Office og enten konvertere dem til Word for deretter å overføre dem til Lovisa, eller man kan lime tekstene direkte inn i Word. Dette gjøres i noen grad for dokumenter som skrives hjemme. Vanligvis er det imidlertid lite hensiktsmessig. Derved var svært mye av hensikten bak vårt klientbaserte Linux-prosjekt borte.

Det har vært og er fortsatt til dels store tekniske problemer knyttet til Lovisa. Systemet inneholder mange feil og virker ofte meget tregt. Ikke rent sjelden er også systemet nede. I slike tilfeller er det greit å kunne falle tilbake til våre gamle maler på eget intranett. Det blir imidlertid enklest å benytte Word-versjonene av malene, siden arbeid som er utført under nedetiden igjen skal settes inn i Lovisa for etterbruk.

Det er ingen spesielle problemer knyttet til å jobbe mot Lovisa fra en Linux-klient.

Det går også greit å kopiere rettslige avgjørelser som er laget i Lovisa til vårt intranett for deretter å legge dem inn i vårt elektroniske domsarkiv. Vårt domsarkiv er vesentlig bedre enn systemet i Lovisa fordi det er søkbart i fritekst. Lovisa inneholder ikke slike funksjoner foreløpig.

7. Noen tanker om anvendelse av Open Source ved datautvikling for statlige institusjoner.

Utvikler en systemer med utgangspunkt i lisensierte, kommersielle systemer, vil en bli bundet opp til leverandøren av disse systemene. Ny funksjonalitet vil måtte utvikles av disse leverandørene, og de som bruker systemene vil ha en svak forhandlingsposisjon på kostnadssiden. En kommer i et sterkt avhengighetsforhold til den som eier de bakenforliggende systemene og har tilgang til kildekoden. Slike kostnader er langt viktigere i det totale kostnadsbildet for domstolene enn lisensavgifter på hyllevarer som Windows, Microsoft Office og lignende.

Dette er annerledes hvis utviklingen skjer basert på Open Source. En er da ikke bundet til den opprinnelige leverandøren hvis man ønsker å gjøre modifikasjoner, endringer og utvikling. Kildekoden vil være åpen for nye utviklere som kan fortsette der de andre slapp. På denne måten kommer man i en helt annen forhandlingsposisjon om pris.

En kan for øvrig oppnå noe av det samme ved å inngå avtaler om at kunden skal ha adgang til kildekoden også for andre programmer og rett til å videreutvikle og modifisere disse.

Staten er dessuten den største aktøren på det norske markedet. Har staten tilgang til kildekoden og rettigheter til å endre programmer som staten selv har betalt utviklingen av, vil en statlig institusjon kunne dra nytte av datautvikling som er gjort i en annen statlig institusjon. Dette innebærer at for eksempel domstolene kan dra nytte av programmer som er utviklet til bruk for eksempelvis politiet eller Skattedirektoratet. På denne måten kan en slippe å betale grunnkostnader flere ganger.

Kvalitetsmessig er programmer utviklet på basis av Open Source på ingen måte tilbakestående for kommersielle systemer. Dertil kommer at kunnskapsnivået om slike programmer er høyt blant folk med høyere datautdanning. Det vil derfor være mange som har kompetanse til å videreutvikle slike programmer. Dette kan være betydelig vanskeligere der et enkeltstående firma er alene om kompetanse til programmer de selv har utviklet.

En stor fremtidig utfordring er å få ulike systemer til å samvirke. Domstolene vil for eksempel ha behov for å utveksle data med politi- og påtalemyndighet, Brønnøysundregistrene, advokatene, sakkyndige, alminnelig publikum, meddommere, Kriminalomsorgen, Friomsorgen, skattefogdene, kemnerne mfl. En mest mulig ensartet plattform vil være viktig for å få dette til på en rimelig måte.

Nasjonaløkonomisk vil det for øvrig representere en betydelig vinning om staten koster utvikling av systemer som kan gjenbrukes også utenfor statlig sektor, for eksempel av kommunene, skolene og av det norske næringslivet. Etter vår oppfatning har det vært rettet alt for lite oppmerksomhet mot disse perspektivene når det har vært utviklet nye datasystemer i offentlig sektor.

En må imidlertid vurdere den sikkerhetsrisikoen som kan være forbundet med å tilgjengeliggjøre kildekoden for de programmene staten benytter. Om dette kan det være ulike syn. Det vil imidlertid føre for langt å drøfte dette nærmere her.

For så vidt angår bruk av Linux i det offentlige Norge, kunne det være en tanke at staten hadde laget sin egen Linux-distribusjon til bruk for forvaltningen på alle nivåer. I en slik distribusjon kunne en legge inn den programvaren og de løsningene som best er tilpasset de oppgaver som utføres i offentlig sektor. En norsk brukerveiledning til en slik distribusjon ville være et utmerket hjelpemiddel, og kompetanseoppbygging kunne skje mer målrettet og med mindre ressursbruk. Hvis kompetansen høynes og målrettes bedre, vil det være lettere å få gevinster ved bruk av Linux.

8. Hvilke besparelser kan oppnås ved bruk av Linux?

Storbrukere får naturligvis dette langt rimeligere. Det samme gjelder som regel når en kjøper programvaren sammen med en ny datamaskin. På Postordrekjøp fra Dell betaler en for eksempel ca. kr. 3.000 inkl. merverdiavgift for Microsoft Office Pro.

I tillegg må en beregne kostnader ved vedlikehold hos kunden.

Sammenligningsvis er Linux og Open Office fullstendig gratis. En må imidlertid fortsatt påregne høyere utgifter til vedlikehold og oppdatering hos kunden.

Fordeler en kostnadene over en maskins kommersielle levetid, som kan ligge rundt 4 år, får en for hver Windows-klient kostnader på rundt kr. 1.000 pr år. For Sandefjord tingrett vil dette utgjøre ca kr 20.000 pr år. For en organisasjon med f eks 600 ansatte, vil kostnaden utgjøre kr 600.000 pr år.

Som en ser, ligger det ikke uten videre betydelige besparelser i å gå over til Linux-klienter. De kostnadene en her snakker om, er forholdsvis bagatellmessige innenfor den totale kostnadsrammen for driften. En må imidlertid også vektlegge at det er av stor betydning for prisene at det er konkurranse eller i det minste realistisk utsikt til konkurranse i markedet.

Utviklingen av Lovisa har hittil kostet et par hundre millioner kroner etter hva vi vet. Systemet er fortsatt ikke ferdig, og fortsatt utvikling synes å bli meget kostnadskrevende. Egentlig er det her de store pengene går, og det er her det kan være mye å hente på å foreta utviklingen basert på Open Source-lisensiering.

Vi minner om at de applikasjonene som er utviklet og implementert hos oss er basert på Open Source – programmer. Kostnadene var minimale, og applikasjonene fungerer uten feil og lyte.

9. Oppsummering og konklusjoner

Linux-serveren fungerer optimalt og med svært lite vedlikehold.
Linux-klientene har ennå ikke nådd samme modenhetsnivå som Windows-klientene og krever hyppigere vedlikehold og oppdateringer. I tillegg krever de mer av egenutviklede løsninger. Mangel på standardisering av Linux-løsninger er også en ulempe. Linux-klientene er imidlertid fullt ut brukelige; både som tykke og tynne klienter.
Open Office er et godt alternativ på tekstbehandling. Utviklingen skjer fort.
En må ikke undervurdere opplæringsbehovet ved eventuell overgang til Open Office. Dette har også sammenheng med at det generelle kompetansenivået omkring slike løsninger er betydelig lavere enn kompetansenivået rundt kjente Office-løsninger.
Innføringen av Lovisa har for lengre tid låst domstolene til Microsoft Word, og umuliggjør i praksis andre løsninger. Ingen datasystemer lever imidlertid evig, og det vil komme nye muligheter.
Eventuelle besparelser på overgang til Linux-klienter vil ikke være av så stor økonomisk betydning. Eksistensen av konkurranse må imidlertid ikke undervurderes når det gjelder prisfastsettelsen på Windows-produkter.
Det bør nøye vurderes om offentlig sektor kan være tjent med å foreta utvikling av egne løsninger innenfor rammen av Open Source. Her kan det ligge muligheter for store besparelser.
Linux-klienter fungerer utmerket som arbeidsstasjoner med Citrix-klienter.

10. Fremtidig bruk av Linux ved Sandefjord tingrett

Forsøksfasen er nå avsluttet. Vi vil fortsette å arbeide med Linux-klienter som arbeidsstasjoner. Vår avhengighet av Lovisa og Lovisas sterke tilknytning til Windows har gjort det umulig å trekke noen vesentlige fordeler av Linux-klienter. Noen av brukerne vil fortsette å bruke Open Office privat og følge utviklingen av programmet. Andre vil privat ta i bruk bærbar pc med åpen programvare og Linux.

Linux-serveren vil vi fortsette å drifte og oppdatere. Vi vet at den fungerer glimrende, så her er det ikke nødvendig med flere tester for fremtidige konklusjoner. Intranettet som kjøres på dette systemet fungerer glimrende.